Stipendiat innen Samiske barns beste i barnevernet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Oversikt

Stipendiat innen Samiske barns beste i barnevernet

Barnevernets mål er å sikre barnets beste i alle beslutninger og handlinger som berører barn. Dette innebærer en helhetlig vurdering av barnets situasjon, individuelt tilpassede tiltak og hensyn til barnets langsiktige utvikling, i tråd med barnekonvensjonen og barnevernsloven. Samiske barn omfattes også av dette målet. Barnekonvensjonens artikkel 30 slår fast at urfolksbarn har rett til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt språk. Barnevernsloven § 1-8 ivaretar samiske barns særskilte språklige og kulturelle rettigheter. Etter innføringen av denne paragrafen i 2021 har flere forskrifter inkludert hensynet til samiske barn, noe som tydeliggjør barneverntjenestens ansvar for å ivareta deres behov og rettigheter.

For å sikre samiske barns rettigheter må ansatte i barnevernstjenestene ha nødvendig kompetanse til å identifisere og forstå deres behov. Historisk har samiske perspektiver vært underrepresentert i barnevernet, og registrering av samisk bakgrunn varierer mellom barnevernskontorer. Sannhets- og forsoningskommisjonen har rapportert at samiske barn ofte behandles som norske barn, noe som gir økt risiko for brudd på urfolksrettigheter.

Prosjektets mål er å utforske hvordan prinsippet om barnets beste forstås og anvendes i barnevernet ved vurdering av samiske barn og unges behov og særskilte rettigheter. Det er et stort behov for økt kunnskap om samiske barns levekår, oppvekst og rettigheter i barnevernet. Prosjektet tar sikte på å bidra til å fylle dette kunnskapsgapet gjennom en kvalitativ studie. Søkere oppfordres til å utvikle presise forskningsspørsmål om samiske barns beste i barnevernet.

Søkere må levere en prosjektskisse som beskriver det faglige grunnlaget for doktorgradsprosjektet. Skissen skal ikke overstige 5 sider inkludert litteraturliste, og må inneholde en beskrivelse av tema, forskningsspørsmål og en begrunnelse for valgte tilnærminger. Den endelige prosjektskissen vil bli utviklet i samarbeid med veiledere. Det er viktig at søkeren har passende bakgrunn og er motivert til å jobbe med prosjektet. Mal for prosjektskisse finnes her (bokmål) / her (nynorsk).

eller instituttleder Marie Lindsjørn Nordvik :

• Det kreves kunnskap om samiske forhold og barnevern i en norsk kontekst.
• Søkere må ha gode kunnskaper engelsk, både muntlig og skriftlig, samt kunne jobbe i et internasjonalt miljø. Nordiske søkere kan dokumentere dette med vitnemål fra videregående skole.
• Evner og ønsker om å bidra til et godt arbeidsmiljø

For å bli tatt opp er det krav om et karaktersnitt tilsvarende B eller bedre på mastergraden. Karaktersnittet gjelder også for integrerte 5-årige mastergradsprogram der alle emnene inngår i beregningen. Nærmere beskrivelse av opptakskrav finner du her.

For søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn vil det vurderes om utdanningen likestilles med norsk høyere utdanning på mastergradsnivå. Vurderingen følger nasjonal godkjenningspraksis, se Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Søkere med utdanning fra enkelte land må ha mer høyere utdanning for å fylle opptakskravene, for eksempel 4-årig bachelor og 2-årig master. UiT godkjenner normalt utenlandsk høyere utdanning fra land som har ratifisert Lisboakonvensjonen.

Inkluderende arbeidsliv og mangfold

UiT Norges arktiske universitet har et personalpolitisk mål om å være en arbeidsgiver som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet og som tar i bruk potensialet i befolkningens samlede kompetanse. Vi mener at inkludering og mangfold er en styrke og ønsker medarbeidere med ulik kompetanse, fagkombinasjoner, livserfaring og perspektiver.

Bedømmelse

Søkerne vil bli vurdert av en sakkyndig komité. Komiteens mandat er å foreta en vurdering av søkernes kvalifikasjoner på grunnlag av søknadsdokumentene og kunngjøringsteksten. Alle søkere vil motta en kopi av vurderingen til den sakkyndige komitéen.

Søkere som vurderes å være best kvalifisert vil bli innkalt til intervju. Intervjuet skal blant annet avklare personlig egnethet og motivasjon for stillingen.

Kortere ansettelsesperiode kan gis dersom stipendiaten allerede har gjennomført deler av sitt forskerutdanningsprogram, eller når ansettelsen bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling, slik at total tid til forskerutdanning blir tre år.

Eallju - Drivkraft i nord

UiT Norges arktiske universitet er et internasjonalt ledende breddeuniversitet. Vår visjon er å være en drivkraft i nord. Det nordsamiske begrepet eallju, som betyr arbeidsiver, setter tonen for drivkraften i UiT. Sammen med studenter, ansatte og samfunnet for øvrig skal vi utnytte vår beliggenhet i Nord-Norge og Sápmi, vår faglige bredde og tverrfaglige fortrinn til å forme framtiden.

Vårt samfunnsoppdrag er å gi forskningsbasert utdanning av høy kvalitet og utføre kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning i hele spennet fra det grunnleggende til det anvendte på høyt internasjonalt nivå. Vi skal formidle kunnskap om fagområdene våre og bidra til innovasjon. Samfunnsoppdraget forener UiT på tvers av ulike studier, forskningsfelt og store geografiske avstander. Det fordrer godt samarbeid med nærings- og samfunnsliv og internasjonale partnere.

Vi skal styrke en kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Akademisk frihet, vitenskapelige og forskningsetiske prinsipper ligger til grunn for hele UiT sin virksomhet. Medvirkning, medbestemmelse, åpenhet og gode prosesser skal gi det beslutningsgrunnlaget vi trenger for å gjøre kloke og framsynte prioriteringer. Våre studenter og ansatte skal ha mulighet til å utvikle sine evner og potensial. Tuftet på vitenskapelig integritet skal vi være modige, engasjerte og rause - tett på fag, folk og samtidsutviklingen.

Vi skal ha god og målrettet ressursutnyttelse og omstillingsevne for å møte framtidas forventninger og muligheter. Vi vil styrke kvalitet i og gjennomslagskraft for våre fagområder og kjerneoppgaver gjennom tre strategiske innsatsområder.

#J-18808-Ljbffr